Man får liksom muligheten til å bli «helten»…..
Det er mange som mener at de som frivillig velger å stå i mål på en håndballbane er av en egen rase……
Vi har tatt en prat med en av dem som står der – FyllingenBergens siste skanse Tord Vårdal.
For oss er det naturlig å be om svar på hvorfor 24 åringen, som har seks sesonger bak seg i målet for laget med base i Framohallen, valgte den mest (i manges øyne) utsatte posisjonen på håndballbanen.
Jeg valgte først og fremst å stå i mål fordi jeg synes det var det gøyeste etter å ha prøvd de fleste posisjoner. Det laget med den beste målvakten vinner som regel kampen ble jeg fortalt, og det var derfor jeg valgte å stå i mål. Man får liksom muligheten til å bli «helten» i hver kamp.
FyllingenBergen hadde en noe trøblete start på sesongen 2019/2020, det gikk ikke helt som planlagt.
Vi hadde store problemer med å vinne kamper i serien på høsten. Det var til tider ganske tungt for oss som klubb, og jeg tror mange av spillerne mistet litt troen etterhvert. Vi sitter likevel igjen med flere gode opplevelser etter denne sesongen. Jeg vil trekke frem storseieren mot BSK i NM og en sterk seier borte mot Kolstad i serien som de beste. Største nedturen er uten tvil semifinalen i NM mot Haslum. Vi hadde NM som et av de viktigste målene denne sesongen, derfor var det ekstremt bittert å ryke rett før Norsk håndballs største festaften.
For de litt «eldre» håndballsupporterne så er din makker (Jan Stankiewicz) bortimot en legende i mål – hvordan er det å ha en med den erfaringen med på laget?
«Jas» er en legende i målet, enkelt og greit. Det gjelder å høre etter når han deler sine kunnskaper og erfaringer om det å stå i mål. Som medspiller så er han en trygghet å ha på benken for min del. Han har alltid noen gode tips fra sidelinjen under kamp. Så kan han til og med stå i mål også om det trengs i en alder av 50 år!
Hvordan er hverdagen som håndballspiller nå når det nærmest er «unntakstilstand»?
Dagene går for det meste i trening, skole og tv-serier. Det blir mye løpetrening og styrke med kroppen som vekt. Jeg prøver også å få kastet en del slik at håndballformen ikke er helt borte når vi skal begynne igjen.
Hva gjør du utenom å spille håndball? Eller tenker/lever du håndball 24/7?
Utenom håndball studerer jeg på BI og jobber som instruktør på Metis Toppidrett. Det kan bli lange og hektiske dager, så det gjelder å være strukturert for å få timeplanen til å gå opp.
Hvor ser du deg selv om 10 år? Er du fremdeles håndballspiller, eller har du lagt skoene på hylla?
Om 10 år håper jeg at kroppen fortsatt er frisk og rask, og at jeg har spilt en del år i utlandet. Kanskje jeg begynner å tenke på en retur til norsk håndball på det tidspunktet også.
