En bergenser i Stavanger

På Viking Håndball sine sider kan du lese følgende om Sebastian Waage Mossestad: «Sebastian var en svært viktig spiller for oss i sesongen som var og det er derfor gledelig at han nå har signert ny avtale og blir med oss opp i Rema 1000 ligaen». 

Norsk Topphåndball har huket tak i unggutten som reiste fra FyllingenBergen etter 2017/18 sesongen. Han går nå løs på sin tredje sesong i Stavanger klubben Viking, et Viking lag som igjen er klare for spill i Rema 1000-ligaen etter noen år i 1.divisjon.

Hvor gammel var du da «valget falt» på håndball og hvorfor ble det håndball og ikke f.eks. fotball?

– Det valget tok jeg den dagen jeg startet å spille håndball. Da var jeg 5 eller 6 år og måtte spille med de som var to år eldre siden det ikke fantes noe lag i min årsklasse i Fyllingen enda. Jeg spilte fotball ved siden av håndball en liten stund, men det var aldri noe tvil om hva jeg ville satse på.

Du debuterte på øverste nivå for FyllingenBergen som 17 åring og er nå (som 22 åring) tilbake i toppen med Viking Håndball. Hvordan tror du det blir å spille første kamp på toppnivå for Viking kontra første kampen du spilte i toppen for FyllingenBergen?

– Jeg tror det kommer til å bli veldig annerledes. Da jeg debuterte for Fyllingen hadde jeg ingen sentral rolle i det laget, og jeg tror ikke jeg spilte mer enn maks tre angrep i den kampen mot Bodø. Nå i Viking har jeg fått en veldig sentral rolle og har stått nesten fulle kamper på banen, så det vil utvilsomt bli en annen opplevelse.

Etter 2017/18 sesongen valgte du å reise fra eliteserien til 1.divisjon, hvorfor valgte du å gå den veien?

– Jeg valgte å gå mest på grunn av egen utvikling, og Joar Gjerde ga meg virkelig tro på at Viking var rette plassen for det. Jeg hadde også hørt mye bra om han som trener fra andre, og ut ifra de samtalene vi hadde virket han som en engasjert trener som virkelig ønsket å utvikle de unge spillerne han hadde i sin tropp. Jeg hadde også veldig troen på den satsningen Viking var i gang med, og jeg ønsket veldig gjerne og ta del i det å gjenreise håndballen i Stavanger.

Viking Håndball endte midt på treet i din første sesong i klubben, andre sesongen ble det andre plass og direkte opprykk. Hva er den største forskjellen i klubben disse to sesongene? Om det er mulig å sette fingeren på det?

– Det et vanskelig å si konkret hva som var annerledes, men kanskje det at vi alle sammen ble ett år eldre og fikk kjent litt på nivået i den første sesongen. Dette gjorde at vi vant de gjevne kampene som vi tapte i året før.

Hvordan vil du si du er som spillertype? Svakheter (om vi kan be deg om å røpe de …..) og styrker?

– Jeg vil si at jeg er en spiller som kan litt av alt. Hovedstyrkene mine er nok skuddet midt, som jeg ønsker å få brukte enda mer framover, og spilleforståelsen. Min største svakhet er nok at jeg svinger i prestasjoner. Jeg kan ha en veldig god kamp og den neste ikke så bra, men dette er noe som har blitt mye bedre bare på de to sesongene jeg har hatt i Viking.

Landslagsspill? Jeg mener å registrere at du har vært innom aldersbestemte landslag?

– Jeg har noen samlinger med LM98, ingen kamper.

Hva gjør du på «fritiden» og føler du at du «ofrer noe» for å kunne satse fullt på håndballen?

– Fritiden går til studier (Bachelor i journalistikk), hvile og selvsagt litt dataspill. Jeg har også sammen med Herman Gjekstad trent Viking G05.

– Jeg har ofret ganske mye for å kunne satse fullt på håndball. Jeg har nok droppet en del bursdager som liten for å gå på treninger og kamper, og jeg har gått glipp av noen store begivenheter innad i familien. Jeg har nok også mistet noen venner utenfor håndballmiljøet. Men for meg har alt dette vært det for å kunne spille håndball, og jeg ville ikke endret på noe av det.

Er livet som topphåndballspiller noe du vil anbefale til unge håndballspillere?

– Er det noe du virkelig ønsker så vil jeg absolutt anbefale det. Jeg har fått veldig mange fine opplevelser på håndballbanen, og ikke minst veldig mange gode venner, som jeg trolig vil ha livet ut. Men det koster, så man må være villig til å legge ned arbeidet.

Hvordan blir det å komme «hjem» til Framohallen, men nå som bortelagsspiller? Blir det som en hver annen kamp eller blir det litt spesielt på samme tid?

– Jeg reiser til Framohallen med akkurat samme mål som jeg gjør til resten av bortekampene i sesongen, og det er å ta med hjem to poeng. Selvsagt vil det være noe spesielt og sikkert litt ekstra motivasjon til den kampen. Jeg har jo enda ikke tapt en gjeldende kamp for Fyllingen, og har ikke planer om å gjøre det denne sesongen.

Korona, smittefare, nedstenging og ingen håndball – har det gått greit å opprettholde både form og motivasjon disse månedene? Og hvordan har du løst «jobben din»?

– Det har vært krevende å få trent, men motivasjonen var alltid til stedet. Vi måtte være kreative får å få trent også, så jeg og kjæresten laget ganske tidlig et hjemmelaget knebøystativ og kjøpte både vektstang og vekter. Heldigvis har også Fyllingen vært svært behjelpelig, og jeg fikk trene håndball med dem tre ganger i uken når de startet opp igjen med det.

– Vi ble permittert dagen etter sesongen sluttet og har stått uten lønn siden det. På grunn av at jeg var i praksis hadde jeg heller ikke mulighet for å jobbe før semesteret var over. Det har heldigvis gått bra, og har hatt en liten sommerjobb på Bod 24 i Bergen for å tjene opp igjen litt penger juli.

Vi vet ennå ikke helt sikkert hvordan oppstarten av sesongen blir, om vi får ha fulle tribuner eller ikke. For å tenke litt – hvordan vil det være å spille første hjemmekamp i Rema 1000-ligaen uten hjemmepublikum i ryggen?

– For oss i Viking vil ikke dette være en enorm forskjell dessverre. Vi snittet vel på omkring 50 tilskuere gjennom sesongen, uten at jeg har tall på det. Det som er kjipt med det er at vi har arbeidet for å få folk på kamp og nå vil mye av det arbeidet være forgjeves. Men forhåpentligvis blir det mulig å ha tilskuere på kampene snart.

Første hjemmekamp er mot Elverum 06.september, blir du «nervøs» med tanke på å møte laget som også i år er klar for spill i Champions League?

– Vi har ingenting å være nervøse for i den kampen. Det er ingen som forventer at vi skal vinne den kampen der. Alt press ligger på deres skuldre, så vi kan bare gå ut å kose oss egentlig.

 For en utenforstående kan det se ut som det til tider er et tøft kampoppsett, bare i september skal dere spille 5 kamper på 18 dager, og inni der er det «bare» to hjemmekamper – er du redd dette kan bli i tøffeste laget? Også med tanke på totalbelastning og skader? Er du og laget godt nok forberedt til et tøft kampprogram?

– Det gjenstår å se. Jeg tror vi er klare for det. Det er jo enda slik at alle lagene har like mange kamper i serien, så vi får bare trene godt nå slik at vi er best rustet til de tøffe kampperiodene.

Hvordan tror du det går med Viking Håndball sesongen 2020/21? Greier dere å etablere dere i Rema 1000-ligaen, eller …?

– Jeg ser ikke noe grunn til at det skal være umulig å få til. Vi er klare for å kjempe i hver kamp for å nå det målet.

Du selv, hvor er du om fem år?

– Om alt går etter planen er jeg i utlandet.