Frivillighetens dag – en hyllest til klubbens viktigste lag: De frivillige

I håndballen snakker vi ofte om lagånd, fellesskap og innsatsvilje. Vi hyller spillerne for scoringer og redninger, trenerne for taktikk og motivasjon, og supporterne for stemning og trøkk. Men bak alt dette finnes det et lag som sjelden får rampelys – og som likevel er helt avgjørende for at klubben kan eksistere. På frivillighetens dag vil vi rette blikket mot nettopp dem: det usynlige laget bak laget.

Ryggraden i klubben

Frivillige er fundamentet i enhver norsk idrettsklubb. De står på tidlig, de står på sent, og de stiller opp der det trengs. De er de som låser hallen opp og igjen, som merker baner, står i kiosken, vasker vester, organiserer kjøring, henger opp bannere, følger opp utstyr, sitter i sekretariatet og sørger for at alt går rundt – før, under og etter kamp.

Uten dem stopper håndballen. Så enkelt er det.

De som ikke alltid synes – men alltid betyr

Det er ikke alltid de frivillige synes. Mange av dem arbeider i bakgrunnen, nesten usynlig, men med en innsats som betyr enormt mye for så mange. Der spillerne får applausen, får de frivillige ofte bare et nikk, et smil eller et takk i forbifarten. Men det de skaper, er mye større enn det.

De skaper trygghet. Struktur. Glede. Mestring. Fellesskap.

De gjør det mulig for barn og unge å ha et sted å høre til. De gir opplevelser og minner som varer livet ut. De er klubbhjerter – mennesker som ikke gjør det for applaus, men fordi de bryr seg.

Frivillighet er kjærlighet i praksis

I håndballen elsker vi engasjement og lidenskap, og frivillighet er nettopp det – kjærlighet i praksis. Tiden de frivillige gir, gir de fra hjertet. Og det er denne innsatsen som gjør det mulig for klubben å vokse, utvikle seg og være et samlingspunkt i nærmiljøet.

Uansett rolle, uansett oppgave, uansett mengde tid – hver frivillig betyr noe. Og innsatsen deres er uerstattelig.

Takk – fra alle i håndballen:

Gratulerer med frivillighetens dag – den er deres.